Lytt her: Spotify

«Polsdansen, det e bærre ovla det». Slik skal Ellev Indahl sr. - «Ellev Kårengji» (1855 - 1927) ha beskrevet det å spelle polsdans. «Ovla» er et gammelt dialektord fra Verdal og Levanger, og kan i denne sammenhengen tolkes som «å være hardhendt». En videre betydning kan være at når du spiller polsdans, da skal du gi alt. 

Polsdans var danse- og festmusikk, samtidig som den ble spelt i samvær rundt kjøkkenbordet og i selskaper, eller alene mellom harde arbeidsøkter i hverdagen. I gamle arkivopptak høres det ut som at uttrykksidealet i polsdansen også gjaldt flere slåttetyper som marsj, vals, reinlender, polkatyper og mazurka. Spellmennene la sjela si i slåttespellet, som ble formidlet med humor og alvor, og stor variasjon i detaljer og intensitet. Ifølge barnebarnet til Ellev Kårengji, Ola Suul, kunne Ellev den ene stunden spelle vart på en streng og i neste stund «dråggå i væg på både to og tri strengi». Det var også plass til ulike personligheter, hvor Jeremias Indahl og sønnen Ellev jr. hadde en mjuk og lett spellestil, mens Asbjørn Indahl og Ola Suul stod for et røffere uttrykk.

Møter med spellmenn fra tidligere generasjoner og mange timers studier av arkivopptak og gamle notenedtegninger har inspirert og lokket meg inn i et mangefasettert musikalsk univers. Samtidig har jeg vokst opp i en annen tid og delvis en annen kultur. Jeg har også tatt steget inn i en instrumentaltradisjon som i stor grad har vært forvaltet av menn. Min måte å spelle disse slåttene på er et resultat av alt dette, og derfor min egen. Forhåpentligvis har jeg likevel fanget opp noe av alvoret, lidenskapen og humoren jeg hører i denne musikken – og for meg beskriver utrykket «Ovla» dette godt. Jeg har derfor valgt å kalle utgivelsen nettopp det – Ovla. 

Jeg var så heldig å få gjøre opptakene i Okkenhaug kirke, som siden den ble bygd i 1893 har vært en sentral møteplass for innbyggerne i både Okkenhaug og områdene rundt. Kirka representerer både fortid og samtid, og som trebygg knirker og knaker den like mye i dag som før. Kirka ligger like ved hovedvegen gjennom bygda, og her kjører bønder i traktor, levangsbygg som skal til Frolfjellet og okkenhaugsbygg som skal til og fra arbeid. Hører du godt etter har opptakene både med knirk fra kirka og dur fra en og annen bil eller traktor som kjører forbi. Jeg synes dette passer godt, for musikken som er spelt inn har gjennom mange år blitt brukt til hverdag og fest av menneskene som har levd livene sine i og rundt Okkenhaug kirke og andre kirker i området. 

Marit Vestrum/2024

   _{Ellev Indahl sr. "Kårengji" (1855 - 1927) speller for eleven ved Garnes skole}

Marit Vestrum Marit Vestrum (1972) er oppvokst i en musikkfamilie i bygda Okkenhaug i Levanger i Trøndelag. Faren hennes, Johan Vestrum (1943), er aktiv fiolspellmann på Innherred. Gjennom faren sin møtte Marit slåttetradisjonen i Verdal og Levanger, og hun begynte allerede som 6-åring å spelle fiol. Marit lærte mye av faren sin, men på denne plata får du høre musikk som Marit har lært etter spellmenn fra generasjonen før far Johan.

Innhold 

1) Polsdans etter Kåre Haugan

Kåre Haugan besøkte jeg to ganger som veldig ung. En gang som tenåring sammen med far og en gang som student ved folkemusikkstudiet i Rauland. Tross høy alder, tok han begge gangene opp fiolen og spelte godt. Blant annet denne polsdansen som jeg lærte etter opptak jeg gjorde under besøket. I tillegg har jeg sett Kåre spelle slåtten på filmopptak gjort av Ivar Mogstad og Geir Egil Larsen i 1990. Kåre skal ha lært denne polsdansen av Jeremias Indahl og Ellev «Kårengji» Indahl. 

2) Polsdans etter Ola Suul i C-dur

 Denne polsdansen har jeg lært meg etter opptak med Ola Suul, gjort av Geir Egil Larsen i 1971. På opptaket speller Ola i kjent stil hvor han varierer mellom mjukt enstrengsspell og partier hvor han trykker til på både «to og tri strengji». 

3) Svejalingen – polsdans etter Ellev Indahl jr.

 Polsdansen Svejalingen er en av de første eldre polsdansslåttene jeg begynte å spelle, og da med utgangspunkt i en variant som står i Helge Dillan sin bokserie «Folkemusikk i Trøndelag». Der står den nedtegna etter Ellev «Kårengji» Indahl. Etter hvert lærte jeg også slåtten av Ellev Indahl jr. og det er nok hans versjon jeg er nærmest i dag. Navnet «Svejalingen» fikk jeg av spellmannen og fiolmakeren Einar Lindseth fra Verdal en gang han var på besøk hos far mens jeg bodde heime i Okkenhaug. 

4) Verdens beste polsdans etter Ola Suul

 Denne polsdansen er også fra opptaket som ble gjort med Ola Suul av Geir Egil Larsen i 1971. Jeg har gitt den navnet «verdens beste polsdans» etter inspirasjon fra en sen kveld under Föllingeveckan i Jämtland, hvor jeg og jämtlandsspellmannen Anders Olsson satt og hørte på arkivopptak. Da denne polsen med Ola Suul kom, brøt Anders ut: «Men, det här måste ju va världens bästa polska». Jeg er ikke uenig og har brukt den mye. Etter hvert har jeg nok utforma slåtten på min egen måte, både i strøk og variasjon. 

5) Grainnen etter Ola Suul

 Grainnen er søskenslått til Gropen som begge er hurv-slåtter. Hurv er en type slåtter man finner i store deler av både Norge og Sverige, og de kjennetegnes ved at en vending ligger i dypt toneleie, og en i lyst. «Grainnen» har trolig fått navnet sitt av at den spelles i 3. posisjon, og at den første vendingen er i lyst toneleie. Andre vendingen ligger noe dypere. Også denne slåtten har jeg hentet fra opptakene med Ola Suul, gjort av Geir Egil Larsen i 1971. Slåtten har små melodimotiv, som Ola speller med mye variasjon og et enormt spenn i uttrykk og volum. I første vending speller han sart på en streng, mens i andre vendingen trykker han til så det smeller i fiolen. Han demonstrert i dette opptaket «Ovvel» på sitt beste. Også denne slåtten har etter mange års bruk fått sin egen form hos meg. 

6) Gropen/ Storhurven etter Ellev Indahl jr.

 Gropen er altså søskenslåtten til Grainnen. Jeg har hørt Gropen både på opptak med Ola Suul og Asbjørn Indahl, men formen jeg speller her er hovedsakelig slik jeg lærte den av Ellev Indahl jr., iblanda inspirasjon fra opptakene, spesielt det med Asbjørn. Gropen spelles i dypt toneleie i første vending, mens andre vending spelles lysere. Idealet er også her at den ene vendingen spelles røft på flere strenger samtidig (første vending), mens den andre vendingen spelles i en mjukere stil på en streng (andre vending). Ellev Indahl jr. kalte også slåtten «Storhurven», og den er en tydelig variant av hurvslåtter fra andre deler av Norge og Sverige. 

7) Polsdans etter Asbjørn Indahl i G-dur

 Denne polsdansen hørte jeg Ellev Indahl jr. spelle flere ganger, men jeg lærte meg den aldri helt. Den versjonen jeg speller her ligner nok derfor mest på opptaket med Asbjørn Indahl som ble gjort av Geir Egil Larsen i 1971. 

8) Graut-Beretmarsjen etter Ellev Indahl jr.

 Graut-Beretmarsjen har jeg lært av Ellev Indahl jr. I følge Ellev jr. var Beret mye brukt til å koke graut i bryllup oppi Verdal. Hun skal ofte ha bedt spellmennene om å spelle akkurat denne marsjen som hun syntes var så fin. Beret skal også ha blitt kalt Leks-Beret, og slåtten fikk derfor navnet Graut- eller Leks-Beretmarsjen. 

9) Vals etter Ellev Indahl jr.

 Dette er en fin vals med tre vendinger som går i hver sin toneart: D-moll, F- og Bb-dur. Også denne slåtten har jeg lært av Ellev Indahl jr. Valsen finnes også andre steder i landet, og Hilmar Alexandersen fra Steinkjer kalte den for Karl-Fant vals. 

10) Polsdans etter Martin Lauvhaug

 Denne polsdansen har jeg lært fra opptak med Martin Lauvhaug gjort av Liv Venås i 1978. Den har en annen stil enn verdalspolsene jeg speller på plata. Med sine enkle melodimotiv, hovedsakelig med åttendedeler og fjerdedeler, kan dette være en eldre polsdanstype. 

11) Vals etter Martin Lauvhaug

 Også denne valsen har jeg etter opptaket som Liv Venås gjorde med Martin Lauvhaug i 1978. Denne valsen er blitt en «hit» i Levanger Spellmannslag, og det er spesielt artig med andre vendingen som varierer mellom eldre og nyere tonalitet. 

12) Bringsen, polsdans etter Ole P Brannhaugen og Fredrik Okkenhaug

 Polsdansen Bringsen hørte jeg første gang da jeg som barn og ungdom spelte i Frol Orkester. Komponist Paul Okkenhaug (1908 – 1975) fra Okkenhaug lærte slåtten av faren sin Fredrik Okkenhaug (1880 – 1960). Fredrik hadde lært slåtten av spellmannen Ole Pedersen Brannhaugen (1831 – d.) fra Brannhaugen i Okkenhaug. Paul brukte Bringsen i orkesterverket Tonar frå Trøndelag, som ble komponert til en minnekveld om Olav Duun i Universitetets Aula i Oslo i 1957. Slekta til Ole P. Brannhaugen ble kalt «Brings», og kom opprinnelig fra Bringsåsen i Vera i Verdal. Ole gikk derfor også under navnet «Bringsen». Jeg har spelt slåtten  etter notenedtegninger gjort av både Liv Venås og Geir Egil Larsen, som begge har Magnus Ertzgaard som kilde. Magnus opplyser at han har lært slåtten av Paul Okkenhaug. Slåtten slik jeg speller den her, er en blanding av ulike varianter, både fra notene og orkesterverket. 

13) Vals etter Hans, Rolf Holberg og Magnus Ertzgaard

 Denne fine valsen klarer jeg ikke helt å plassere hvor og når jeg lærte, men den har fulgt meg i mange år. Jeg traff hverken Hans og Rolf Holberg eller Magnus Erzgaard, men valsen finnes på opptak med Magnus Ertzgaard. I tillegg er den nedskrevet av både Magnus og Liv Venås, og av Helge Dillan i hans boksamling; «Folkmusikk i Trøndelag». Magnus er kilde til alle nedtegningene, og han forteller at slåtten er etter Rolf Holberg som hadde den etter faren sin Hans Holberg. Hans skal igjen ha lært den av mora si Oline Hansdatter Halsan Holberg (1840-1916) som skal ha lært den som ungjente. 

14) Marsj etter Lauritz spellmann og Magnus Ertzgaard

Jeg har lært denne marsjen etter noter fra Helge Dillan sin bokserie «Folkemusikk i Trøndelag» og opptak med Magnus Ertzgaard gjort av Geir Egil Larsen i 1971. I opptaket forteller Magnus at han lærte slåtten av Rolf Holberg i ca.1950. Liv Venås skriver i oppgaven «Folkemusikk fra Levanger», at Magnus har tegnet ned slåtten etter Hans Holberg, som vi også vet spelte med Lauritz Spellmann.

OM SPELLMENNENE

I Indal og Sul i Verdal var det et sterkt spellmannsmiljø, mye sentrert rundt slekten med etternavnene Suul og Indahl. Veien inn til denne musikken har jeg først og fremst fått gjennom Ellev Indahl jr. (1927 – 2008). Han flytta til Skogn i Levanger, og var sammen med kona Hildur Indahl (1929, født Skjerve) mye brukt som dansemusikere i etterkrigstida, hvor Ellev spelte fiol og Hildur piano eller trekkspell. Ellev jr. var yngste sønn av spellmannen Jeremias Indahl (1882 – 1948). Jeg ble kjent med Ellev jr. som barn da faren min Johan Vestrum ledet Verdal spellmannslag. Etter hvert som jeg ble eldre, ble det mange besøk og spellstunder hos Ellev og Hildur.

Ellev Indahl jr. (1927 - 2008)

Hildur Indahl med trekkspellet.

Hildur har vært en viktig musiker for meg, både fordi hun er en dyktig spellkvinne, og fordi hun er en av få kvinnelig forbilder som dansemusiker. Det er ikke så mange år siden hun satt midt blant spellmenn og -damer og buskspelte ved pianoet i foajéen under spellmannstreff på Stiklestad. Det er flere som har gjort lyd- og filmopptak med Ellev jr. og Hildur, så spellet deres er heldigvis godt dokumentert.

To av hovedkildene til spellmannstradisjonen i slekta Indahl og Suul er brødrene Annæus (1849 – 1907) og Ellev Indahl sr. (1855 - 1927). Ellev Indahl sr. ble også kalt «Ellev Kårengji» fordi han bodde på plassen Kårenget i Ulvilla i Verdal. I tillegg var sønnen til Anneus, Jeremias Indahl (1882 - 1984), en dyktig spellmann og kilde. Jeremias dreiv gården Øster-Indal (Indal Østre) i Verdal. Jeremias hadde i tillegg til Ellev jr. flere barn som trakterte fiolen. Den meste kjente av de var Asbjørn (1912 - 1982) som det finnes opptak med gjort av Geir Egil Larsen i 1971. Asbjørn bodde noen år hos Ellev Kårengji, noe som trolig påvirket spellestilen hans.

Dattera til Ellev Kårengji, Ragna Sofie, gifta seg til gården Litjmoa (Lillemoen) i Sul og fikk flere sønner som ble spellmenn. Av de var det Ola «Litjmoa» Suul (1907 - 1995) som spelte fiol. Jeg møtte Ola Suul flere ganger, men lærte aldri slåtter direkte av ham. Derimot har opptak med Ola, gjort av Geir Egil Larsen i 1971, vært en viktig kilde og inspirasjon for meg. Ola var altså barnebarn til Ellev Kårengji, og han skal som ung ha spelt mye med morfaren, og dermed arvet både slåtter og spellestil. Det var også Ola som gjenga morfarens beskrivelse av polsdansspellet: «polsdansen – de e bære ovla det». Da Ellev Kårengji døde i 1927 syntes Ola at det ikke ble det samme å spelle fiol lengre, og tok etter det en pause fra fiolspellinga i mange år.

Ola Suul på 80-årsdagen.

Kåre Haugan var både en dyktig fiolspellmann og akkompagnatør på piano og tramporgel.

Kåre Haugan (1910 – 1996) spelte som ung til dans samme med Ellev Kårengji. Kåre akkompagnerte da Ellev på tramporgel. Etter hvert begynte han også å spelle fiol. Kåre hadde et avansert og finurlig spell, noe han kan ha snappa opp hos Ellev Kårengji og andre eldre spellmenn i bygda. Kåre var også med i et populært gammeldansorkester i etterkrigstida med navnet «Haugans Trio», som bestod av brødrene Kåre og Oddgeir Haugan og Einar Hjelde. Orkesteret hadde base i Vuku og spelte mye til dans der. Repertoaret var datidas populærmusikk og gammeldans. Trioen øvde ofte i skredderverkstedet til Elling Holmlimo.

«Lauritz spellmann» het egentlig Lauritz Johansen (1833 – 1912). Han var født i Skogn i Levanger, og levde av å være fisker og spellmann. Lauritz var en stor og røslig kar og bodde i et hus som ble kalt Stortingsstua ved gamle Levanger barneskole. Lauritz spelte første fiolin i kvartett med fotograf Johan Martin Wiig - 2. fiolin, Hans Nesgård - bratsj og Skredder Aksel Nicolai Johansen - cello. Kvartetten spelte ofte på storkarsball hos lensmann Kroch, Sorenskriver Steen, Kjøbmann Bratsberg og på Backlund hotell. Lauritz spelte også på fester og bryllup for «allmuen» og for jernbanefolka i Åsen under anleggstida for Hell-Sunnanbanen. Magnus Etzgaard (1909-1986) bodde på Rinnan i Frol i Levanger. Rinnan er ei lita grend som grenser til Verdal kommune. Magnus var godt kjent med spellmenn fra Verdal og hadde også en del felles repertoar og en beslekta spellestil. Bestefaren Mortinus var også fiolspellmann, men slutta å spelle da han ødela en finger. Faren Gustav (1871 - 1947) spelte piano og Magnus skal ha lært slåtter av både ham,  spellmenn i nabolaget og andre spellmenn på Innherred.

Kvartetten til Lauritz Spellmann: f.v. Laurits Spellmann og Skredder Aksel Nicolai Johansen. B.v. fotograf Johan Martin Wiig og Hans Nesgård.

Magnus Ertzgaard fikk kongens fortjenestemedalje i 1980.

Magnus skreiv ned og samla noter med gamle slåtter, og det finnes ei stor notesamling etter ham som i dag er kopiert til Folkemusikksamlinga i Nord-Trøndelag. Det er gjort flere opptak med Magnus, både av Geir Egil Larsen og Helge Dillan. Faren min, Johan, kjente Magnus gjennom Frol Orkester, men lærte aldri slåtter av ham. Jeg møtte dessverre aldri Magnus.   Magnus Ertzgaard spelte mye med svogeren Rolf Holberg (1907 - 1961) som var fra Halsan i Levanger. Faren til Rolf, Hans Holberg (1875 - 1953), var også spellmann og Hans skal ha spelt med den legendariske Lauritz spellmann.

Holbergslekta kom opprinnelig fra gården Holberg i Skogn. Hans skal ha vært en dyktig spellmann, og alle barna til Hans ble spellmenn og spellkvinner. Denne søskenflokken hadde et familieorkester som spelte mye til dans på 1900-tallet. Spellmannen Johannes Holan fra Ronglan fortalte at en gang han var med faren sin Johan Holan, som også var en dyktig spellmann, på besøk til familien Holberg, så vart det spelt så «enormt» at kårkailln’ Hans måtte hente fioln’ i kårstuggu - «å da vart det så det koka i stuggu». Dessverre er det ingen opptak med Rolf og Hans Holberg.

Hans Holberg er en av få spellmenn vi vet hadde slåtter etter Lauritz Spellmann. Foto: Christian Bjerkan/ Levanger fotomuseum 1948

Fredrik Okkenhaug (1880 – 1960) fra Okkenhaug var far til organist og komponist Paul Okkenhaug (1908 – 1975). Fredrik lærte polsdansen ”Bringsen” av spellmannen Ole Pedersen Brandhaugen (1831 – d.) fra Brannhaugen i Okkenhaug. Slekta til Ole P. Brannhaugen ble kalt «Brings», og kom opprinnelig fra Bringsåsen i Vera i Verdal. Paul lærte slåtten av faren Fredrik og lærte den videre til Magnus Ertzgaard. Han brukte den også i orkesterverket ”Tonar frå Trøndelag”.

Martin Lauvhaug.

Martin Lauvhaug (1903 – 1982) var spellmann og bonde på Slette gård i Okkenhaug i Levanger. Martin hadde lært de fleste slåttene han spelte av faren sin Karl Hansen Lauvhaug (1875 – 1959). Karl skal ha vært en vidkjent spellmann som spelte med blant annet «Heitlokailln» (Nils Olaus Heitlo). Martin spelte på ungdomslagsfester på Breidablikk, samfunnshuset oppi Okkenhaug, og i bryllup i bygda. Martin spelte også med spellmannen Harald Buraunet Sørheim (1910-1977) fra Buran i Okkenhaug. Dessverre traff jeg aldri Martin Lauvhaug, men jeg har hørt mye om ham fordi foreldrene mine kjøpte jorda til gården Slette som Martin dreiv, og farmora mi var venninne med kona hans Gunnelie. Jeg oppdaga Martin som spellmann først da jeg fikk høre opptak hvor han speller fiol. Opptaket ble gjort av Liv Venås i forbindelse med en oppgave ved Levanger Lærerhøgskole i 1978 – «Folkemusikk i Levanger -med særleg vekt på Frol».

^{Fire generasjoner Lauvhaug. F.v. Karl Lauvhaug, Martin Lauvhaug, Kåre Lauvhaug og Oddgeir Lauvhaug.}

• Innspellingslokale: Okkenhaug kirke 
• Opptak, miks: Magne Vestrum 
• Teknisk bistand: Emanuel Vestrum 
• Master: Øra mastering 
• Foto: Anna Ekenstierna 
• Tekst: Marit Vestrum 
• Foto av spellmenn: Privat foto og Christian Bjerkan/Levanger fotomuseum
• Omslagsdesign: Anna Ekenstierna   

Tusen takk til Magne Vestrum, Emanuel Vestrum, Anna Ekenstierna og Mats Johansson som både har hjulpet til med å lage plata, diverse praktiske utfordringer, og når jeg har kjørt meg fast. Stor takk også til Sigrid Hojem og Okkenhaug menighetsråd som raust ga meg tilgang til Okkenhaug kirke, og Ingebjørg Vestrum som har lest korrektur. 

Tusen takk til Hildur Indahl som fortsatt er "still going strong". Jeg er evig takknemlig for stundene sammen med henne og mannen Ellev Indahl jr. Tusen takk også til alle etterkommere av kildene mine som har stilt opp med bilder og informasjon. En stor takk til foreldrene mine som lot meg få bli en del av tradisjonsmusikken fra Verdal og Levanger, og til Geir Egil Larsen, Liv Venås og Ivar Mogstad som har gjort de unike og verdifulle opptakene jeg har kunnet lære fra. De har vært uvurderlige! 

Takk også til Sveriges mest sporty karer, Bengt Ohlsson og Kjell Andersson, som stilte opp både med kostymer, instrumenter og seg sjøl på fotosession til omslagsbildet, og dessuten takk til Maria Ekenstierna som lånte ut sitt yogalokale til fotograferingen.

Takk for økonomisk støtte fra: